Det er begrenset hvor kreativ jeg klarer å være med overskriftene når det gjelder sokker. Men her er to par jeg vil vise frem. Det første er Monkey, strikket i et garn som heter fliegende untertasche. Deilig garn å strikke med, men selv om man skal kunne strikke det slik det kommer, ble jeg nødt til å nøste det opp først, for å få knuteløs strikking.
Det andre paret er Epletreets snurrige sokker, strikket i PT5, garnet var nytt for meg, og kommer helt klart til å bli benyttet igjen.
Jeg er så glad i lilla. Og det har vært den blålilla typen. Som dette sjalet jeg har strikket i en ny garnforelskelse, Cascade 220 fingering.
Men nå har jeg også oppdaget den dype rødlilla. Som dette Swallowtail lace sjalet, strikket i nøstebarns to-tråds merino. Deilig og flott.
Godt nytt, lilla år!
Og Kamilla har dilla…
Med denne søte saken blåser jeg støv av bloggen. Den har lidd under praksis og eksamenslesing. Jeg fikk låne et eksemplar av strikkedukker, og Kamilla så dagens lys. FØrst het hun hodeløse Helga, men da Mina adopterte henne ble det klart at hun er en Kamilla. Hun har foreløpig ikke fått klær, en gutt til Eskil står på planen først.
Nøstebarndressen er et mønster jeg stadig vekk strikker på nytt, den er så grei å strikke, og så anvendelig. Denne er strikket i en tråd tynn merinoull og en tråd alpakka. Det er en magisk kombinasjon.
Søte knapper:
Disse nydelige sakene i skikkelige gladfarger startet jeg på i hine hårde dager. Og så strikket jeg 1,5 sokk og la bort hele prosjektet. Hvorfor er et mysterium, jeg tok de frem i går og gjorde de ferdig ganske kjapt. Mønsteret er fra en bok som heter Sock innovation og garnet er shoppelwolle. Ikke mye spenst i garnet, så frykter at dette ender opp som slaskesokker.
Vanskelig å finne kreative sokkeoverskrifter. Her er månedssokkene for september og oktober i sokkealongen på uformelt.
Septembersokkene heter Carolina og er et supert mønster for selvstripende sokkegarn. Mina la sin elsk på disse og at de var noen numre for store var slett ikke noe problem.
Oktobersokkene gjorde jeg ferdig i en fei, det blir mindre strikking fremover, så da må jeg jo strikke dobbelt så fort når jeg først strikker. Mønsteret heter epletreets snurrige sokker og disse er bare mine!
I september 2009 fikk jeg det for meg at jeg skulle strikke Eliasgenser til Eskil, og bestilte garn. Garnet kom og jeg begynte freidig med vrangborden. Og så ble den liggende i 1,5 år. I vinter rakk jeg opp vrangborden og begynte på en størrelse større, ryktene sa at den var liten i størrelsen. Denne gangen strikket jeg ferdig hele bolen, og begynte på en arm. Og la det bort, igjen. Nå tok jeg frem posen igjen, og gjorde en innsats for å få den ferdig. Har valgt litt mer ensfargede armer, færre tråder å sette fast små fingre i. Og så har jeg strikket halsen enkel i stedet for dobbel, Eskil får hetta når noe er trangt i halsen. Resultatet er en superfornøyd gutt!
Jeg kom over en utrolig søt liten vest, og tenkte at denne måtte jeg bare prøve på til Magnusen. Fant litt garn i lageret, Merino extra fine fra Pickles, i deilige retrofarger. Underveis fant jeg ut at denne vesten ropte på bieknapper fra Buttons by Robin, så da ble den ikke gjort ferdig før knappene kom. Nå er den ferdig, Magnus elsker den, og det gjør mammaen også. Perfekt som mellomlag på litt kjølige høstdager der genser er mye, og uten noe er litt lite.
Lille babyen min har begynt i barnehagen, og nå som høsten og kulden kommer med stormskritt, trengte lillegutten lue og hals (og votter og mer sokker, men det får mammaen ta senere, må få noen ledige pinner først…) Så da ble det lue og hals strikket i det deiligste, mykeste garnet, Fin fra du store alpakka. 50% babyalpakka og 50% silke. En liten drøm rett og slett. Og babyen, han er fornøyd.
Jeg ser at det kan bli en del sokkeblogging, det strikkes mye sokker om dagen. Og om kvelden, og litt om natten. Disse var uformelle augustsokker, augustdusser og et veldig kjekt mønster å strikke, raggsokker med variasjon. Jeg strikket de ekstra lange, så de varmer godt oppover leggene om vinteren.
